Alle gutter hadde rattkjelke. Iallfall nesten alle, og helt sikkert jeg. Jeg hadde faktisk tre kjelker med ratt i løpet av min karriere som gutt.Den første var nokså liten, og uten plass for passasjerer. Denne rattkjelken hadde tre meier, og lignet egentlig et trehjulssykkel. Farven var rød, og jeg syntes nok at den var veldig bra selv om den ikke var så stor og tøff som de flotte Tarzan-kjelkene.
En gang var det store isflater på Moa-åkrene, etter en mildværsperiode med påfølgende kuldegrader. Så blåste det opp, og pappa fikk en ide.Han festet ei lita mast på rattkjelken, og så monterte han en tom kunstgjødselsekk på masta. Dermed hadde jeg kjelke med råseil, sponset av Norsk Hydro.
Jeg dro med meg kjelken helt opp til Tåa-veien, og så lot jeg vinden skyve meg mot Moreina. Det gikk rasende fort til slutt, og ikke så få ganger endte ferden med krasj nede i reinkanten.
Senere fikk jeg en ekte Tarzan-kjelke. Den hadde to lange meier, og et ratt som bøyde meiene i forkant slik at jeg kunne svinge. Et bremsehåndtak presset en jernstang ned i isen under kjelken, slik at vi kunne stanse ganske greit. Kjelken hadde plass til tre gutter, som riktignok satt ganske trangt.
Bakken ved Moa var den eneste brukbare bakken i hele Prestmoen. Her kunne det derfor være et yrende liv dag etter dag. Var føret bra, kunne vi suse et par hundre meter utover Ydstinesjordene, helt til den slakke motbakken.
En og annen sjelden bil forstyrret oss, men stort sett fikk vi holde på i fred. Ned bakken i susende fart, traske tilbake med kjelken på slep, ned bakken igjen. Gang etter gang.
Det hendte av og til at noen av oss dro til Beitstadgrenda, hvor de hadde en eventyrlig lang bakke. Her ble kjøreopplevelsen naturligvis en helt annen. Men stort sett holdt vi oss til Moabakken, selv om den ikke var fullt så spennende.
Men så var det engang at Sigurd Bidtnes og pappa fant ut at guttene måtte få litt hjelp. Sigurd demonterte motoren på en liten jordfreser som han hadde. Den ble skrudd fast bak på rattkjelken min. Pappa fant frem et lite hjul med pigger, som hørte hjemme på slåmaskina. Dette hjulet ble satt fast på høyre side av rattkjelken, med kilrem opp til motoren. Vekten av motoren presset pigghjulet ned i isen.
Nå skulle det bli saker!
Sigurd startet motoren mens jeg satt i frydefull spenning bak rattet. Så begynte pigghjulet å krafse ned i isen, og rattkjelken skjøt fremover. Det gikk litt vilt for seg, og rattkjelken tok helt makta fra meg. Den ville absolutt svinge til venstre, selv om jeg vred rattet kraftig i motsatt retning. Årsaken var at pigghjulet var montert på siden av rattkjelken, og ikke rett bak. Jeg deiset inn i brøytekanten, gang etter gang.
Det viste seg at den motoriserte rattkjelken var lite egnet til veibruk. Derimot var den flott når det var store isflater ute på åkrene, for da kunne vi bare la kjelken få ta den endeløse venstresvingen som den absolutt ville ut på. Farten kunne bli utrolig stor. Men vi fikk jo ikke holde på uten at karene var til stede, så etter en stund ble rattkjelken avmotorisert igjen.
Ved et par andre anledninger fikk jeg pappa til å slepe meg gjennom Prestmoen og Hognesaunet. Han kjørte lastebilen, og jeg kjørte rattkjelken som hang i et langt tau bak Dodge’n. Det gikk så det gnistret i rattkjelkmeiene når vi kjørte over strekninger med grus i veien.
Min tredje rattkjelke var en diger satan. Unnskyld uttrykket, men den ga meg et par blåveiser og ble aldri min venn. Det eneste fine med denne kjelken, var at det var plass til fem unger på den. Så stor rattkjelke hadde ingen andre. Av og til var det morsomt å legge avgårde ned Mobakken med fullt mannskap.
Men denne rattkjelken hadde den uheldige egenskapen at den svingte til venstre når du vred rattet til høyre, og omvendt. De første turene gikk som regel bra, for da var du så opptatt av å passe på den spesielle svingteknikken. Men så glemte du deg, og da skjedde alltid dramatiske ting.
Jeg kjørte rett inn i rekkverket på brua over evja engang, og slo hodet ganske kraftig. Astrid Bidtnes var passasjer, og hun slo seg minst like mye.
Det viste seg at det er lite lurt å krasje, når du prøver å imponere damene med kjøretøyet ditt.
Siste kommentarer