- Tater’n har kommet!
Nyheten gikk med lynets fart over hele Prestmoen. Iallfall vi guttene orienterte hverandre med en eneste gang når taterne kom. Og det gjorde de hver sommer, ikke annet jeg kan huske.
Taterne var annerledes, og derfor spennende. Når taterne slo leir, var vi guttene snart bak buskene i nærheten for å spionere på dem. Spesielt om kveldene var dette artig. Da tente taterne leirbål blant teltene sine, og det hørtes ut som de hadde det fint rundt bålet.
De kunne være nokså høyrøstet, og det var lett å merke at de var ganske hissige. Det lærte vi engang da vi ble oppdaget på spionposten vår. Et par taterkarer kom mot oss mens de snakket sint, men vi løp naturligvis fra dem med lynets fart.
En av de faste taterplassene var i skogen nedenfor John Stræte, men senere år holdt de mest til ved Eidum på andre siden av elva. Til slutt forsvant de derfra også, etter at grunneieren passet på å spre masse frau på leirplassen før taterne kom.
Vi kjente igjen noen av taterne fra år til år, først og fremst ungene på vår egen alder. Det var mange mørke mennesker blant dem, og noen var svært vakre. Ingen av oss prestmoguttene sa det høyt, men jeg har en mistanke om at vi lot blikkene hvile ekstra lenge på jentene med fargerike klær og langt, glinsende svart hår. I det blafrende bållyset var de enda vakrere enn når vi så snurten av dem bakerst i taterbilene som for forbi.
Taterguttene kom syklende etter bilene. En av dem stoppet engang og prøvde å få igang en samtale med oss prestmoguttene. Men vi var sjenert tause, så det ble ikke stort til prat. Etterpå hadde jeg dårlig samvittighet, for tatergutten virket litt lei seg da han syklet videre.
Taterne drev med salg, og dro fra gård til gård. Det var fast takst at de kom innom Moa også. Spesielt en tater var hos oss mange ganger. Han solgte auser og visper og slikt, og fikk alltid en handel hos oss. Såvidt jeg husker, ble han også traktert med kaffe.
Det gikk masse rykter om taterne. Men jeg kan ikke minnes en eneste episode hvor de gjorde noe galt i Prestmoen.

Siste kommentarer