Å ta livet av dyr var fascinerende, av en eller annen merkelig og beklagelig grunn. Helt fryktelig var det da Jonnemainn og jeg fikk i oppdrag å ta livet av en katt, og fant ut at vi kunne gjøre det ved å knekke nakken på pusen. Det skulle gå enkelt og greit med et raskt kast på kattehodet. Spennende for oss, smertefritt for katten.
Dessverre både for katt og gutter, så var det ikke fullt så enkelt. Katten var like levende etter at vi prøvde å knekke nakken på den. Eller rettere sagt – katten var mye mer levende. Den likte ikke behandlingen som vi ga den, og freste og klorte oss på hendene.
Vi fortjente hvert eneste sår, men våget ikke for vårt bare liv å slippe katten. Derfor fortsatte den å klore hendene våre, mens vi fortsatte med å klemme rundt på halsen til katta. Jonnemainn og jeg fikk en slags panikkfølelse, og holdt grepet hardt. Lenge.
Smått om senn ble kloringen svakere, og katten slappere. Til slutt var pus rett og slett kvalt. Jonnemainn og jeg var nokså stille etterpå.
Jeg er lite stolt over å berette om dette avskyelige kattemordet. Tvertimot skammer jeg meg den dag i dag. Men jeg kan jo ikke bare fortelle om det som var morsomt og spennende.
Siste kommentarer