Mæhlen bru erstattet den gamle robåtferja over elva. Den ble tatt i bruk i 1930-årene, og var til stor lettelse for veifarende. Smekker og smal er den en vakker konstruksjon, om enn langtfra dimensjonert for trafikken slik den utviklet seg i ti-årene etter andre verdenskrig.
Opprinnelig var maksbelastningen to tonns akseltrykk og fem tonns totalvekt. Dette ble senere dristig endret til fem tonns akseltrykk og hele 20 tonns totalvekt. Men selv disse utvidede vektgrensene er voldsomt overskredet ved enkelte anledninger.
Jeg har selv lurt meg over brua med lastebil og ørlite grann for mye på platten slik at akseltrykket ble for stort, og merket godt at brua knelte av belastningen. Men det var småtterier i forhold til hva andre har prestert av tungkjøring.
Noe av det verste jeg så i den sammenheng, var to britiske militærkjøretøyer som kjørte over Mæhlen bru engang sent i 1950-årene. Jeg husker ikke nøyaktig hva slags doninger det var, men bare at begge to var kjempestore. Karene bak rattet kunne ikke være riktig vel bevart når de freidig la utpå den lille brua med sine steintunge rullende jernklumper, og det verste var at kjøretøyene kjørte over med bare noen få meters avstand.
Vi holdt til ved elvekanten, opptatt med enten bading eller fisking. Storøyd så vi på de spennende kjøretøyene, og så ble vi forskrekket når vi så på brua. Kjørebanen går til vanlig i en slakk bue fra starten av brua på begge sider og oppover til midten. Men britenes idiotkjøring fikk hele brua til å skrike i protest mens den bøyde seg faretruende. Jeg er nesten sikker på at kjørebanen sank ned en liten halvmeter, og vi ropte høyt at “nå ryker brua!”
Men Mæhlen bru holdt. Straks britene var over på andre siden, fant brua tilbake til sin vante form, klar til nye oppdrag. Hoderystende ble vi enige om to ting: Brua var fantastisk sterk, og britene var fantastisk dumme.
Den aller verste prøven brua ble satt på, var likevel da en finsk trailersjåfør krysset over med sponplater til Hebos. Det sies at totalvekta var 45 tonn.
Finnen kom om natta, og fant ut at han var på sørsiden av elva mens Hebos var på nordsiden. Uten å tenke seg om, krysset han elva der han fant den nærmeste brua – altså Mæhlen bru.
Han kan ikke ha brukt vettet stort, og ikke øynene heller. For skiltene foran brua bør ikke være til å misforstå.
Imponerende nok greide finnen å manøvrere traileren fra fylkesveien på sørsiden av elva og inn mellom betongklumpene som wirene til brua er festet til. Så la han til ut på brua.
Med 45 tonns belastning oppførte brua seg som en hengekøye. Finnen følte at han formelig sank ned mot elva, og at han plutselig fikk en bratt motbakke opp mot brukaret på sørsida. Da skjønte han hva han egentlig drev på med.
Antagelig fosset det “satana perkele” ut av kjeften på ham, mens han ga full gass for å komme seg opp den uventede motbakken.
Da Hebos-folket kom på jobb den morgenen, fant de en forsatt lett skjelvende finne i traileren sin. Han kjører neppe den brua flere ganger, iallfall ikke med fullastet trailer!
Siste kommentarer